Designkrav for LED-gatelys

1. Den største funksjonen ved belysning av LED-er er funksjonen til retningsbestemt lysutslipp, fordi nesten alle strøm-LED-er er utstyrt med reflektorer, og effektiviteten til slike reflektorer er betydelig høyere enn for lamper. I tillegg er effektiviteten til selvreflektoren inkludert i deteksjonen av lyseffekten til LED. Vegarmaturer som bruker lysdioder bør utnytte de retningsbestemte emisjonsegenskapene til lysdioder, slik at hver lysdiode i veiarmaturene direkte sender ut lys til hvert område av den opplyste veibanen, og deretter bruke hjelpelysfordelingen til armaturreflektoren for å oppnå Meget rimelig omfattende lysfordeling av veilykter. Det skal sies at veilykter virkelig må oppfylle kravene til belysningsstyrke og enhetlighet i CJJ45-2006- og CIE31- og CIE115-standardene, og den tredobbelte lysfordelingsfunksjonen i armaturen kan realiseres bedre. , Og LED med reflektor og en rimelig stråleutgangsvinkel har i seg selv en god primær lysfordelingsfunksjon. I armaturen kan installasjonsposisjonen og emisjonsretningen til hver LED utformes i henhold til høyden på gatearmaturen og bredden på veibanen for å oppnå en god sekundær lysfordelingsfunksjon. Reflektoren i denne typen lamper brukes kun som en ekstra tre-gangers lysfordelingsmetode for å sikre en bedre ensartet veibelysning.

Ved utformingen av faktiske veibelysningsarmaturer kan hver LED festes på armaturet med et sfærisk universalledd under forutsetningen om å i utgangspunktet stille inn lysretningen til hver LED. Når armaturet brukes i ulike høyder og belysningsbredder Samtidig kan det sfæriske universalleddet justeres slik at belysningsretningen til hver LED oppnår et tilfredsstillende resultat. Når du bestemmer effekt- og stråleutgangsvinkelen for hver LED, i henhold til E(lx)=I(cd)/D(m)2 (lysintensitet og belysningsavstand omvendt kvadratlov), det grunnleggende valget for hver LED kan beregnes Effekten som stråleutgangsvinkelen skal ha, og lyseffekten til hver LED kan nå den forventede verdien ved å justere effekten til hver LED og den forskjellige effektutgangen fra LED-drivkretsen til hver LED. Disse justeringsmetodene er særegne for veilamper som bruker LED-lyskilder, og full bruk av disse funksjonene kan redusere lysstyrketettheten under forutsetningen om å møte veibanens belysningsstyrke og ensartethet i belysningsstyrken, og oppnå formålet med energisparing.

2. Strømsystemet til LED-gatelys er også forskjellig fra tradisjonelle lyskilder. Den konstante strømmen som kreves av LED-er er en hjørnestein for å sikre normal drift. Enkle strømforsyningsløsninger medfører ofte skade på LED-enheter. Hvordan lage en gruppe LED-er tett pakket sammen er også en indikator for å undersøke LED-gatelys. Kravet til LED på drivkretsen er å sikre egenskapene til konstant strømutgang. Fordi koblingsspenningen er relativt liten når LED-en arbeider i foroverretningen, er den konstante LED-drivstrømmen garantert i utgangspunktet å sikre den konstante utgangseffekten til LED-en. For den nåværende situasjonen med ustabil strømforsyningsspenning i vårt land, er det svært nødvendig for kjørekretsen til veilampens LED å ha en konstant strømutgangskarakteristikk, som kan sikre konstant lyseffekt og forhindre at LED-en overvelder.

For å få LED-drivkretsen til å vise konstante strømkarakteristikk, sett innover fra utgangsenden av drivkretsen, må dens interne utgangsimpedans være høy. Ved arbeid går også laststrømmen gjennom denne interne utgangsimpedansen. Hvis drivkretsen er sammensatt av en nedtrapping, likeretting og filtrering etterfulgt av en DC konstant strømkildekrets eller en generell byttestrømforsyning pluss en motstandskrets, må den også forbruke mye aktiv effekt. Derfor er det usannsynlig at effektiviteten til disse to typene drivkretser vil være høy under forutsetningen om å i utgangspunktet tilfredsstille den konstante strømutgangen. Det riktige designskjemaet er å bruke aktiv elektronisk svitsjekrets eller høyfrekvent strøm for å drive LED. Ved å bruke de to ovennevnte skjemaene kan drivkretsen ha en høy konverteringseffektivitet under forutsetningen om å opprettholde gode konstante strømutgangsegenskaper.

Veilampene og lyktene i vårt land bruker i utgangspunktet modusen HID lyskilde pluss trigger og induktiv ballast, selv om denne modusen har problemet med lav energieffektivitet og stroboskopisk. Et viktig aspekt som truer plastisiteten til LED-lamper med elektroniske drivkretser når de brukes i utendørs belysningssituasjoner, er lyninduksjonsproblemet.

Som vi alle vet sender lynet på himmelen ut en bredspektret radiobølge, mens strømforsyningsledningene til overliggende veilykter er godt mottatt trådløst. Radiobølgene som sendes ut av det samme lynet som mottas av de to kraftledningene, er interferenssignaler for fellesmodus for drivkretsen. Denne fellesmodus-interferensen kan nå hundrevis av volt til tusenvis av volt til bakken, og den er lett å bryte ned i drivkretsen. EMC-jordingskapasitans eller et lite elektrisk gap til bakken (til skallet) kan forårsake skade på drivkretsen.

I tillegg, siden mitt lands strømforsyningslinje er en trefaset firetråds nøytral ledningsjordet polar strømforsyning, i hver seksjon av de to overliggende strømforsyningslinjene, i det øyeblikket radiobølgen av lyn induseres, strømmer de to tilførselsledninger kobles til bakken. Den øyeblikkelige impedansen er forskjellig og det genereres en interferensspenning i differensialmodus mellom de to strømforsyningslinjene. Denne øyeblikkelige interferensspenningen i differensialmodus kan også nå hundrevis av volt til mer enn 3000 volt. Denne spenningen bryter ofte ned strømlikeretterdioden og den trykte kretsen til drivkretsen. For å kontrollere det elektriske gapet mellom elektrodene med forskjellige polariteter på kretskortet, vil LED-kontrolleren også skade drivkretsen.

For å løse dette problemet må en hurtigresponsvaristor kobles til inngangsenden av LED-drivkretsen for å sikre utladning av differensialmodusinterferens. Siden den induktive interferensen av lynet gjentas mange ganger, når interferensspenningen er høy, kan den momentane lednings- og utladningsstrømmen til varistoren være stor. Derfor bør varistoren som brukes ikke bare ha en rask responsevne, men også ha en momentan ledning. Utladningskapasiteten på dusinvis av ampere er ikke skadet. I tillegg til bruk av varistorer, bør inngangsenden til LED-drivkretsen også kombineres med conducted interference (EMI) beskyttelse, og et sammensatt LC-nettverk bør utformes slik at disse LC-nettverkene ikke bare kan forhindre intern EMI fra å lekke til rutenettet, men også Lynets interferenssignal har en åpenbar hemmende effekt.

I tillegg bør den elektriske klaringen mellom hvert punkt på LED-drivkretsen og bakken holdes over 7 mm. Jordingskapasitansen til EMI-beskyttelse og jordisolasjonsstyrken til drivkretsen bør oppfylle kravene til forsterket isolasjon (4V+2750V), som kan gjøre LED-en til drivkretsen har god motstand mot differensialmodus og vanlig modus lyn induksjon.